Elin Melberg – Scenography
Reflections from Elin Melberg and her journey in creating the textile sculptures for Vástádus Eana – The Answer is Land. Read in Norwegian further down
2021
Presence in the creative process has been central to the development of the scenography for Vástádus Eana – The Answer is Land. The analog handicraft; the repetitions, stitch by stitch, thread by thread, and loop by loop forms the foundation for a desire for a strong physical and mental presence, while also embracing open vulnerability.
As I worked on the detailed handcrafting, I reflected on what it means to let materials be sewn and woven together in some places through wool and knitting, while in others, they are torn apart into single, individual threads. In the end, all elements must come together in a kind of community—as a whole.
I wanted to create works that respect Elle Sofe Sara’s story and artistic ambition while being in dialogue with my own process. My goal is for the scenography to enhance the conceptual depth and journey of the performance—where even the carefully chosen color tones help emphasize the energy and force of the piece: the vulnerability, the sacred, the fight, the unity, and the foot stamping into the earth.
-Elin Melberg 2021
Elin Melberg repaired the textile sculptures in February 2025 ahead of the performances at Dansens Hus, Oslo.
2025
That this production would have such a long life was something no one could have predicted. It is a rare adventure to be part of. Now, once a year, I take time to care for the textile sculptures—to give them a little love and care.
The installation has been packed and unpacked into suitcases for more than 100 performances. It has endured outdoor rain and wind in Paris, and countless hugs, lights, and resistance across the world. From the beginning, I wanted the textiles to live—to change throughout the journey—just as the choreography, music, and lighting do.
When stitches have torn, I have sewn them back together with a different thread, leaving visible stitches and allowing new folds to form within the old. Where holes have appeared in the knitting, I have laced them together, creating something that resembles scar tissue.
It carries a lot of life experience, it has seen and withstood so much. I do not wish to hide these traces, rather, I value them. This is something I try to emphasize in all my work. With respect for textile-traditions, I still want to keep the opportunity to explore, experiment, and make space for the imperfect, the vulnerable, and the tactile. I intentionally create holes, knit with multiple threads at once, sew and tie, striving to craft a presence that is far from perfect, but beautiful, at he same time it can be fragile and have flaws. Just like life itself.
Memories become embedded in the material, for better or worse. Time is in the work?
-Elin Melberg 2025
Elin Melbergs refleksjoner om å skape tekstilskulpturene til Vástádus Eana – The Answer is Land.
2021
Tilstedeværelse i arbeidsprosessen er noe som har stått sentralt i utviklingen av scenografien til Vástádus eana – The Answer is Land. Det analoge håndverket; repetisjonene; sting etter sting, tråd for tråd og maske etter maske legger grunnlaget for et ønske om en sterk fysisk og psykisk tilstedeværelse, men samtidig også en åpen sårbarhet.
I prosessen med det detaljerte håndarbeidet tenkte jeg på hva det betyr å la materialene noen steder bli sydd og flettet sammen gjennom ull og strikk, mens de andre steder blir revet opp til enkle individuelle tråder. Alle elementer skal til slutt fungere i et slags fellesskap – som en helhet.
Jeg ville lage verk som respekterer Elle Sofe Sara sin historie og kunstneriske ambisjon, i dialog med min egen prosess. Min ambisjon er at scenografien skal være med på å forsterke forestillingens konseptuelle innhold og reise – der også de bevisst valgte fargetonene skal understreke energien og kraften i performancen; det sårbare, det hellige, kampen, samholdet, og foten som tramper i jorda.
-Elin Melberg, 2021
Elin Melberg gjorde reperasjoner i februar 2025 før forestillingene på Dansens Hus, Oslo.
2025
At denne produksjonen skulle få et så langt liv, var det ingen som kunne forutse. Dette er et sjeldent eventyr å få være med på. Jeg bruker nå tid på tekstilskulpturene en gang i året, for å gi de litt kjærlighet og omsorg.
Installasjonen er blitt pakket opp og ned i koffert til mer enn 100 forestillinger, den har tålt utendørs regn og vind i Paris og mange klemmer, lys og motstand verden over. Jeg ville opprinnelig at tekstilen skulle få leve – og endre seg under reisen – slik som koreografien, musikken og lyset også gjør.
Når sting har revnet, har jeg sydd de sammen med en annen tråd, synlige sting og latt nye folder danne seg i det gamle. Der det har kommet hull i strikkemaskene, har jeg snøret de sammen, slik at det som kan ligne på arrvev danner seg.
Den har mye livserfaring, den har sett mye og stått i mye etterhvert. Jeg ønsker ikke å skjule disse sporene, jeg verdsetter de heller. Dette er noe jeg prøver å understreke i alle mine verk. Med respekt for tekstiltradisjonene, ønsker jeg å beholde muligheten til å utforske, eksperimentere og gi plass til det uperfekte, sårbare og taktile. Jeg lager bevisst hull, strikker med flere tråder samtidig, syr og knytter og prøver å lage en tilstedeværelse som absolutt ikke er perfekt, men som er vakker, samtidig som den kan være sår og inneholde feil. Sånn som livet er.
Minnene festes til materialet, på godt og vondt. Tiden sitter i verket.
– Elin Melberg, 2025